DIY - Gammel krakk blir ny!

Når vi var på Karmøy i forrige uke, klarte jeg å få min kjære med meg inn på bruktbutikk. Det er en sjeldenhet, men så skal det sies at han var den første til å finne seg noe der inne. Han fant seg nemlig en god gammel mandelkvern, så nå er julebaksten redda! hehe...

Etter litt leting fant jeg en gammel liten krakk. Den var søt nok i seg selv, men hadde potensiale til å bli enda bedre. Så jeg betalte 150,- og tok den med meg hjem. På Åhlens fant jeg et putetrekk med fargen jeg lette etter, og Europris har billig sølvspray.

Jeg prøvde med en pute under trekket for å få litt mer stuffing i setet, men da var det vanskelig å få stoffet pent. Så det ble nytt trekk uten ny stuffing. Putetrekket måtte selvfølgelig sprettes opp i sømmene, slik at jeg fikk bare ett lag stoff.

Det er første gang jeg har prøvd spraylakkering, og det var jo gøy! Veldig enkelt på treverk, hvor lakken trekker inn før det rekker å renne dersom man sprayer på litt for mye om gangen.

Snekkerkjæresten hjalp til med stifting av stoffet på undersiden av setet. Utfordringen ligger i å få pene hjørner, og etter litt prøving og feiling så fikk vi det sånn høvelig til.

Resultatet ble kjempemorsomt synes jeg, og siden krakken ikke er så stor, så tåler den å ha skikkelig knall farger. Hva synes du? Kom gjerne med din mening i kommentarfeltet! :)

Ha en nydelig dag videre! 

Klem

Vibeke

Ekte Geitost på Haukelifjellet - Nupshadlene

I sommer har vi vært en tur over fjellet, på besøksrunde til våre venner i vest. Og på vei hjemover måtte vi jo bare ta oss tid til en stopp oppe på Haukelifjellet.

Min kjære snekkerkjærste er over middels glad i Geitost, og vi har flere ganger kjørt forbi og snakket om at vi måtte stoppe. Og denne gangen gjorde vi ord om til handling! Over Haukeli er det flere utsalgssteder som reklamerer med Geitost. Men den som vekket vår interesse var den som ligger lengst utenfor allfarvei - Såklart!. Vi falt for den man ikke hadde sett fra veien, hadde det ikke vært for at eieren har skrevet Geitost med enorme hvite bokstaver på langveggen på det brune fjøset sitt.

Kommer du fra vest ser du fjøset med GEITOST bokstavene på andre siden av et vann, på venstre side av veien, en god stund før du skal svinge av. Kommer du fra Telemark må du være litt mer obs, da ser du først den lille bua rett ved broen der man tar av, naturligvis da på høyre side.

Man svinger av hovedveien og kommer over en liten bro, på denne broen står skiltet som er avbildet øverst, og rett over bruen ligger det en liten bu som også selger Geitost. Har man dårlig tid og bare vil "røske" med seg en ost, så kan man jo velge å stoppe her. Men vi var på tur, og hadde sett oss ut den som lå innerst i veien her, altså setra som heter Nupshadlene.

Når vi nærmet oss setra, så tror jeg vi begge hadde en forventning om å bli møtt av ei traust gardskjærring. Kanskje med forkle og skaut, og et lystig humør. Men så feil kan man altså ta...

Ikke på det med humøret altså, for det var et bredt glis som møtte oss, ja, åsså hadde han forkle. Til lyden av P3, som han var snar med å slå av når det kom folk, sto en kjekk ung mann og jobbet iherdig med å forme perfekte sylindere med ost. Vi gikk rundt hjørnet, tittet forsiktig inn i produksjonsrommet, og spurte denne blide mannen hvor man kunne kjøpe Geitost. - Det er her det! smilte han, og lurte på om vi ville smake først. Nei! - Kommer det fra Snekkerkjærsten. - Jeg liker Geitost, så jeg skal ha! Hehehe, jeg måtte le for meg selv. Typisk min kjære, rett på sak.

Villig posering for fotografen! :)

På denne setera var fjøs og ysteri i samme hus. Vi kunne se inn døra på båsene til geitene. Her bor det 18 geiter og en vær fikk vi fortalt. Setermannen kunne fortelle at han holder til her hele sommeren og lager ost og pølse, men han bor egentlig nede i sivilisasjonen resten av året, ikke så langt fra Karmøy.

Vi hadde også sett på et skilt at det var spekepølse å få kjøpt, så vi forhørte oss om dette. Og det viste seg at det var ekte geitepølse røkt på svartor. Denne gangen valgte vi å smake først, og pølsa var veldig god den også, så det ble (enda) en pølse med i bagasjen hjem (vi hadde da allerede kjøpt flere spekepølser og et fenalår tidligere på turen).

I det vi skulle dra kom jeg på at jeg synes mannen som møtte oss var så koselig at jeg ville skrive om han på bloggen, så jeg heiv meg rundt for å ta noen bilder i full fart. Desverre glemte jeg jo helt å spørre om navnet på mannen, eller hva han driver med til daglig. Så hvis du ble nysgjerrig på å høre mer om hva som får en kjekk ung mann til å bo på en seter hele sommeren, eller du bare liker geitost og/eller spekepølse og tilfeldigvis skal kjøre over Haukelifjellet, så anbefaler jeg på det varmeste å stikke innom Nupshadlene. Her blir man møtt med et varmt smil, og tid til å slå av en prat!

Og ja, jeg glemte også å fortelle ham hvilken blogg han kommer med i, så hvis noen der ute leser dette og vet hvem mannen er, så gi ham gjerne et hint! :)

Nå er vi hjemme, og min kjære ber meg få med at geitosten smakte fortreffelig. Det er allerede blitt spist en god del av den, og vi har bare vært hjemme noen dager. Det var litt kjedelig at han ikke solgte hvit geitost, men han forklarte at det har de ikke fasiliteter til der oppe, og den brune var til gjengjeld så god at det får være greit! :)

Ha en fortsatt nydelig søndagskveld! 

Klem

Vibeke

Redigering; Etter litt leting på google, virker det sannsynlig at det er denne bonden vi har møtt på; http://grannar.no/2009/02/optimistisk-geitebonde/ men siden innslaget er fra 2009, og det ikke er noen bilder så kan jeg jo ikke være 100% sikker. 

Telemarkskanalen - Løveid sluser

Forleden dag var vi på søndagstur opp til slusene i Skien, og vi var så heldige at vi fikk med oss båter som skulle både opp og ned slusene. Fantastisk fascinerende å se på for både store og små.

Disse slusene har vært i drift siden 1861 og på den tiden var det treporter og slusingen foregikk manuelt. På 80-tallet ble portene byttet ut med stålporter og hele anlegget ble automatisert. Men man kan enda se en av treportene øverst i anlegget. Det ble faktisk sluset tømmer her helt frem til 2006.

Båt på toppen av slusen, på vei ned.

På nedsiden av porten ser det slik ut, vannet fosser i enorme mengder for å få lik vannstand i magasinene.

Porten åpnes og man kan kjøre båten inn i neste magasin.

Når den ene var kommet ned, var det fire andre som ville opp.

Slusene er det første sluseløpet man kommer til hvis man tar MS Victoria oppover Telemarkskanalen, og binder Hjellevannet sammen med Norsjø. Ved innløpet til slusene ligger det en søt liten kafe helt ved vannet. Her stoppet vi og tok oss en matbit.

Fra terassen på kafeen kunne vi mate endene. Vi traff på andemor med de nydeligste små nøstene.

Det var lite utvalg i is her, så ferden fortsatte til Brevik etterpå, for å kjøpe is på isbaren ved Sjøloftet. Alltid en slager, og masse fine båter å se på der også! :)

Alle bildene i dette innlegget er tatt av min flinke mamma, som måtte teste ut nytt kamera.

I dag er det full avslapping på terassen, før jeg senere i dag skal ha med snekkerkjærsten på skogstur. Snart, snart er det ferie for alle oss her i Levendehjemmet, ikke bare meg og minstemannen. Og da har vi INGEN planer, og det er skikkelig digg!

Ha en nydelig dag. 

Dersom du er i Skien en vakker sommerdag, så er slusene absolutt å anbefale! 

Har du vært og sett slusene? Tatt kanalbåten oppover? Kom gjerne med din erfaring i kommentarfeltet! 

Klem

Vibeke

Furby - Sommerens venn!

I forrige uke fikk Furby nytt liv her i Et Levende Hjem, og som nybakt familiemedlem bar det rett avgårde på biltur. Min onkel i Grimstad fikk et lite besøk. :)

Må tro gleden var stor både for den nye eieren, og for småjentene som fikk hilse på. Furby ble kosa med, prata til og lekt med til han ble både sulten og trett. Og han måtte mates og legges! (Det kan være at det var vi voksne som ble litt lei av alle lydene han lager, men pytt sann. Etter noen minutter i ro i veska, så legger han seg til å "sove", og blir stille.) Og jaggu lærte han seg noen engelske ord underveis også, så det ble litt lettere å forstå ham.

Vi hadde en kjempefin tur, til det alltid nydelige og blide Sørlandet. Og gleder oss til å komme igjen! :)

Ha en fin dag alle! 

Klem

Vibeke

Trekning av FURBY Giveaway!

Da er det avgjort hvem som skal få seg en ny venn i sommer! 

Det ble tatt hele 53 lodd denne gangen, og jeg takker dere alle for deltakelsen. Men, det er bare en vinner. Og random.org har hjulpet meg med trekkingen;

Vinneren er en Anonym, som syntes at mannlig deltagelse burde være et pluss. Og han hadde jo flaks, for han vant den jo! :) 

Vinneren er kontaktet pr e-post for adresse. 

Ha en fortsatt fin helg alle dere andre, og lykke til neste gang! 

Klem

Vibeke

Motto!

Når man virkelig skal gå inn for en endring, så er det godt med et motto. Jeg har funnet mitt;

Ikke bare har Nike et fantastisk slagord, men de har også treningsklær i det jeg vil kalle fornuftige størrelser. Det er ikke spesielt morro å prøve en bukse i den størrelsen man normalt sett bruker, og så er den alt for trang. Og man kan si hva man vil om at det er jålete med "fancy" treningstøy, men det er MYE mer motiverende å ta på seg klær man føler seg vel i når man skal ut og pese!

Så når jeg fant denne t-skjorta på salg i dag, så bestemte jeg meg der og da for å adoptere slagordet og la det bli mitt nye motto! :)
Jeg fant også en herlig løpetights. Ikke at jeg løper så innmari mye, jeg løper faktisk ikke i det hele tatt, men det er et fantastisk plagg å bevege seg i. Så når jeg er ute på tur, så er det i tights fra Nike (nå har jeg både kort og lang).

Og hvis dere legger merke til det, så har jeg en "dings" rett ved den ene hånda mi, under skjorta. Det er skritt telleren som er min nye venn fremover! :)

JUST DO IT. 

Klem

Vibeke

Dette er ikke et sponset innlegg, jeg er bare oppriktig glad i Nike treningsklær!

Kom gjerne med innspill og kommentarer i kommentarfeltet under. Hva er ditt motto, eller har du et favorittplagg som du bare digger å bruke når du skal være i aktivitet?

Runden min!

Nå har jeg funnet meg "min vanlige runde" i skogen! Det er deilige, knappe, 3 kilometer. Med akkurat passe opp- og nedturer og massevis av røtter og steiner slik at jeg får trent stabilitet og balanse.

Perfekt for mine behov! :)
I dag gikk vi turen på 55 minutter, det var inkludert stopp for å kaste pinne i vannet med bikkja. Ellers går jeg den på mellom 50 og 55 minutter normalt. Og håper å korte ned tiden etterhvert! :)

Runden min går fra Voldsvegen til Voldsvegen, for dem som er kjent i området her. Dette er også et utgangspunkt for å gå til Piggen, som er en 10-toppern tur.

Jeg prøver å få gått denne runden 3 ganger i uka, i tillegg skal vi sakte med sikkert få med oss noen flere av toppene. Ja, og så tar jo manuellterapeuten min ferie, så jeg må finne disiplin ett eller annet sted i meg til å få tatt et par økter med styrketrening også. :)

Det er deilig å være i gang, og nå er det egentlig bare tålmodigheten det står på. Tålmodighet til å fortsette å ta det helt med ro, og øke på steg for steg. Slik at jeg slipper å gå på en smell, og bli liggende igjen. Men jeg har klekket ut en plan. Denne planen er skikkelig spennende. Og dersom jeg klarer å få det til, og alt går som jeg har planlagt, så er det nok mange rundt meg som kommer til å bli litt overrasket over mine valg. Noen av dere vet allerede hva jeg pønsker på, men foreløbig sier jeg ikke noe om det her på bloggen, det får bli en overraskelse hvis ting går som jeg håper! :)

Ha en fortreffelig torsdag da folkens! 

Og kom veldig gjerne med kommentarer i kommentarfeltet, det er ikke vanskelig og man kan til og med velge å være anonym! :)

Klem

Vibeke