I sommer har vi vært en tur over fjellet, på besøksrunde til våre venner i vest. Og på vei hjemover måtte vi jo bare ta oss tid til en stopp oppe på Haukelifjellet.
Min kjære snekkerkjærste er over middels glad i Geitost, og vi har flere ganger kjørt forbi og snakket om at vi måtte stoppe. Og denne gangen gjorde vi ord om til handling! Over Haukeli er det flere utsalgssteder som reklamerer med Geitost. Men den som vekket vår interesse var den som ligger lengst utenfor allfarvei - Såklart!. Vi falt for den man ikke hadde sett fra veien, hadde det ikke vært for at eieren har skrevet Geitost med enorme hvite bokstaver på langveggen på det brune fjøset sitt.
Kommer du fra vest ser du fjøset med GEITOST bokstavene på andre siden av et vann, på venstre side av veien, en god stund før du skal svinge av. Kommer du fra Telemark må du være litt mer obs, da ser du først den lille bua rett ved broen der man tar av, naturligvis da på høyre side.
Man svinger av hovedveien og kommer over en liten bro, på denne broen står skiltet som er avbildet øverst, og rett over bruen ligger det en liten bu som også selger Geitost. Har man dårlig tid og bare vil "røske" med seg en ost, så kan man jo velge å stoppe her. Men vi var på tur, og hadde sett oss ut den som lå innerst i veien her, altså setra som heter Nupshadlene.
Når vi nærmet oss setra, så tror jeg vi begge hadde en forventning om å bli møtt av ei traust gardskjærring. Kanskje med forkle og skaut, og et lystig humør. Men så feil kan man altså ta...
Ikke på det med humøret altså, for det var et bredt glis som møtte oss, ja, åsså hadde han forkle. Til lyden av P3, som han var snar med å slå av når det kom folk, sto en kjekk ung mann og jobbet iherdig med å forme perfekte sylindere med ost. Vi gikk rundt hjørnet, tittet forsiktig inn i produksjonsrommet, og spurte denne blide mannen hvor man kunne kjøpe Geitost. - Det er her det! smilte han, og lurte på om vi ville smake først. Nei! - Kommer det fra Snekkerkjærsten. - Jeg liker Geitost, så jeg skal ha! Hehehe, jeg måtte le for meg selv. Typisk min kjære, rett på sak.
 |
| Villig posering for fotografen! :) |
På denne setera var fjøs og ysteri i samme hus. Vi kunne se inn døra på båsene til geitene. Her bor det 18 geiter og en vær fikk vi fortalt. Setermannen kunne fortelle at han holder til her hele sommeren og lager ost og pølse, men han bor egentlig nede i sivilisasjonen resten av året, ikke så langt fra Karmøy.
Vi hadde også sett på et skilt at det var spekepølse å få kjøpt, så vi forhørte oss om dette. Og det viste seg at det var ekte geitepølse røkt på svartor. Denne gangen valgte vi å smake først, og pølsa var veldig god den også, så det ble (enda) en pølse med i bagasjen hjem (vi hadde da allerede kjøpt flere spekepølser og et fenalår tidligere på turen).
I det vi skulle dra kom jeg på at jeg synes mannen som møtte oss var så koselig at jeg ville skrive om han på bloggen, så jeg heiv meg rundt for å ta noen bilder i full fart. Desverre glemte jeg jo helt å spørre om navnet på mannen, eller hva han driver med til daglig. Så hvis du ble nysgjerrig på å høre mer om hva som får en kjekk ung mann til å bo på en seter hele sommeren, eller du bare liker geitost og/eller spekepølse og tilfeldigvis skal kjøre over Haukelifjellet, så anbefaler jeg på det varmeste å stikke innom Nupshadlene. Her blir man møtt med et varmt smil, og tid til å slå av en prat!
Og ja, jeg glemte også å fortelle ham hvilken blogg han kommer med i, så hvis noen der ute leser dette og vet hvem mannen er, så gi ham gjerne et hint! :)
Nå er vi hjemme, og min kjære ber meg få med at geitosten smakte fortreffelig. Det er allerede blitt spist en god del av den, og vi har bare vært hjemme noen dager. Det var litt kjedelig at han ikke solgte hvit geitost, men han forklarte at det har de ikke fasiliteter til der oppe, og den brune var til gjengjeld så god at det får være greit! :)
Ha en fortsatt nydelig søndagskveld!
Klem
Vibeke
Redigering; Etter litt leting på google, virker det sannsynlig at det er denne bonden vi har møtt på;
http://grannar.no/2009/02/optimistisk-geitebonde/ men siden innslaget er fra 2009, og det ikke er noen bilder så kan jeg jo ikke være 100% sikker.
